Her er skjelettet til strategien, del for del. Les, kryss av og skriv der du har noe å si. Svarene samles inn før teksten skrives ut.
Hovedmålene og målgruppene står som i utkastet fra april. Én regel gjelder hele dokumentet: alt skal kunne vises med en person, et sted eller en rett. Ferdig strategi skal være klar 10. november.
Ordrett fra utkastet. Strategien endrer dem ikke, den viser hvordan vi når dem.
Lovet i BidBook: egen nettside, egne kanaler i sosiale medier, PR og pressereiser, innholdsproduksjon med foto og video, digitale kampanjer, tett samarbeid med reisemålsselskapene og en arrangementskalender. BidBook s. 80
Rammen: 5 mill. kr til markedsføring og kommunikasjon for hele perioden 2024 til 2029. Det er lite i forhold til listen over, og det er grunnen til at del 2 handler om å velge. BidBook s. 87
Målgruppene og markedene står slik NKMAT har satt dem i utkastet fra april. Prioritert rekkefølge under målgrupper fjernes, som avtalt 13.10.
| Hovedmål | Målgrupper |
|---|---|
| 1. Mat som attraktiv driver for reiseliv | Innbyggere i Nordland (skape stolthet om lokal mat). Matinteresserte turister/tilreisende (lokalbefolkningen først, deretter nasjonalt og internasjonale gjester). Reiselivsnæringen (Visit Norway, NordNorsk Reiseliv, destinasjonsselskaper). |
| 2. Rekruttering og kompetanse for framtiden | Unge i utdanningsvalg (elever i ungdomsskole og videregående skoler). Skoler, universiteter og utdanningsinstitusjoner. Matklynger og kunnskapsmiljøer. |
| 3. Styrke Nordland som internasjonal matregion | Profesjonelle aktører innen gastronomi og matproduksjon (kokker, lokale matprodusenter, restauranter, grossistledd). Media og internasjonale influensere. Internasjonale samarbeidspartnere og nettverk innen mat og kultur. |
| 4. Lokal mat i hverdagen: fellesskap og inkludering | Innbyggere i Nordland (med mål om økt stolthet, tilhørighet og bruk av lokale råvarer). Lokale organisasjoner, frivillighet og møteplasser. Skoler og utdannings- og kulturinstitusjoner (som arenaer for kunnskapsdeling og inkludering). |
| Marked | Hvem | Mål |
|---|---|---|
| A | Lokalbefolkningen i Nordland | Skape stolthet og opplevelse av eierskap. Inspirere barn og unge til å se restaurant- og matfag som attraktive, stolte og framtidsrettede yrkesvalg. Få flest mulig til å delta som «ambassadører» eller formidlere for ERG. Normalisere og løfte bruk av lokale råvarer (hverdagsmat) og historier. |
| B | Det norske markedet | Gjøre Nordland tydelig som helhetlig matregion. Vise levende fagmiljøer og utdanning i film og bilder, og presentere Nordland som et sted hvor du kan lære, jobbe og leve av mat. Knytte mat til reiselyst og opplevelser. Øke oppmerksomhet før og under 2028. |
| C | Det europeiske markedet | Posisjonere Nordland som autentisk, arktisk og bærekraftig. Nå nysgjerrige matkultur- og opplevelsesreisende. |
| D | Internasjonale markeder | Styrke Nordland sin eksportsatsing og synlighet. Kulturutveksling. |
Strategien står på fem kilder, og hver gir noe bestemt. Innovasjon Norges undersøkelser har ingen tall for Nordland alene. Sidetall oppgis der kildene brukes, og lenkene åpner riktig side.
| Kilde | Hva vi bruker den til |
|---|---|
| BidBook ERG Nordland 2028 | Hva vi har lovet, konseptet «Seasons under the light», ambassadørene, råvarer og historier |
| Nordland fylkeskommune, Strategi for reiseliv og opplevelser 2023-2027 | Fylkets egen forankring av mat i reiselivet, innbyggerne som målgruppe, regenerativt reiseliv |
| NordNorsk Reiseliv, Markedsstrategi 2026-2030 | Markeder, gjestesegmenter og budskapet «Arctic Norway. By Nature. By Light. By Us.» |
| Innovasjon Norge, Reisebarometer vår 2026 | Hvordan europeere ser på norsk mat, interesse per marked, kanaler |
| Innovasjon Norge, Turistundersøkelsen 2025 | Matturisten, Nord-Norge i tall, hva gjestene savner, utgangspunkt for måling |
Sju grep som sier hvor innsatsen bør gå når pengene er få. De endrer ikke målene. Si hva du mener om hvert av dem.
Hvorfor: Europeere som ikke har vært i Norge, har et svakere bilde av norsk mat og vennlighet enn de som har vært her (48 mot 63 % og 64 mot 80 %). Begge løftes best av ekte folk, i tråd med prinsippet «Lokal først: ekte historier, ekte folk og ekte råvarer» fra utkastet.
Kilde: Reisebarometer s. 37 og s. 44, fylkets reiselivsstrategi s. 18
«Seasons under the light» på engelsk, og én norsk kjernehistorie om folka. Markedsslagordene for A og B strykes.
Hvorfor: Fire slagord for ett prosjekt gir ingen gjenkjenning. NordNorsk Reiseliv bruker «By Light. By Us.» i sin markedsstrategi, og kobler lys og folk på samme måte.
Stolthet, deltakelse og rekruttering i Nordland før vi går bredt ut.
Hvorfor: Utkastet sier selv «lokalbefolkningen først», tidslinjen starter lokalt i 2026, og budsjettet er lite. Fylkets reiselivsstrategi peker også på innbyggerne som en mulig prioritert målgruppe.
Hvorfor: Matturisten finnes og legger igjen mer, men få reiser bare for maten. Flest gjester har matopplevelser om høsten.
Kilde: Turistundersøkelsen s. 31 og s. 52, Reisebarometer s. 52 og s. 62
Tyskland pluss ett til to land, i tråd med NordNorsk Reiseliv sin markedsstrategi. Danmark tas ut.
Hvorfor: Kommunikasjonsplanen lister i dag seks land: Tyskland, England, Nederland, Frankrike, Danmark og Sverige. Det er for mange for budsjettet. NordNorsk Reiseliv har tatt Danmark ut, og danskene har det svakeste bildet av norsk mat (26 %).
Forslag: Tyskland, og enten Storbritannia (høyest døgnforbruk av de europeiske markedene, best for høst og vinter) eller Nederland (årets vekstmarked).
Kilde: Turistundersøkelsen s. 16, s. 31 og s. 42, Reisebarometer s. 7 og s. 42, NordNorsk Reiseliv s. 19
Hvorfor: Lokale produkter å kjøpe og god mat på restauranter betyr mye for om gjestene anbefaler Norge, og mange er ikke fornøyde i dag. To av tre vil handle lokalt.
Kilde: Turistundersøkelsen s. 58 og s. 65
Elever, lærlinger og unge produsenter som stemmer i rekrutteringen.
Hvorfor: Rådgiverne i skolen kjenner lite til bransjen, og bransjen sliter med omdømmet. Unge forbilder finnes allerede i BidBook.
Kilde: BidBook s. 48 og s. 49
Én fortelling som alle aktører kan låne: folk i Nordland som lever og lager mat etter lyset og årstidene.
Historien bygges med de fire P-ene (People, Place, Plot og Purpose), en mye brukt metode i kommunikasjonsstrategi. Den sørger for at hver historie har med hvem den handler om, hvor den skjer, hva som skjer og hvorfor det betyr noe.
| Hva | Startmateriale | |
|---|---|---|
| People | Produsenter, kokker, elever, fiskere, reindriftsøvere, frivillige | De fem ambassadørene i BidBook og aktørene NKMAT allerede har møtt |
| Place | Gården, kaia, kjøkkenet, beitet, skolekjøkkenet | Konkrete steder, aldri «Nordland» generelt |
| Plot | Å leve og lage mat etter lyset: mørketid, vårløsning, midnattssol, høst | De fire sesongene i BidBook og reindriftas åtte årstider |
| Purpose | Hvorfor maten herfra smaker og koster det den gjør | Arctic Quality (BidBook s. 26), håndverk, korte verdikjeder |
ERG skal høres folkelig ut, med humor der den passer. Selve strategien skrives klart og enkelt.
Festtalefilteret. Før noe publiseres, spør vi: kan dette vises med en person, et sted eller en rett?
| Unngå | Skriv heller |
|---|---|
| «unik», «verdensklasse», «Norges mest mangfoldige» | Hvem som lager det, hvor, og hva som er annerledes |
| «satsing», «helhetlig», «bærekraftige løsninger» | Hva som faktisk skjer, og hvem som gjør det |
| «rik matkultur» | Én rett, én familie, én tradisjon |
Seks personas gjør de viktigste målgruppene til mennesker vi kan skrive til. De lager ingen nye målgrupper, og hver får navn, behov, hindringer og kanaler i ferdig versjon.
| Arbeidsnavn | Målgruppe | Bygger på |
|---|---|---|
| Nordlendingen som har tatt maten for gitt | Innbyggere i Nordland (marked A) | MÅ AVKLARES: ingen kilde har data om nordlendinger |
| Eleven i 10. klasse, og forelderen ved siden av | Unge i utdanningsvalg | BidBook s. 48-49 |
| Produsenten eller kokken som skal bære det | Profesjonelle aktører, reiselivsnæringen | BidBook, NKMATs oversikt over aktører |
| Den norske helgegjesten | Matinteresserte tilreisende (marked B) | MÅ AVKLARES: ingen nasjonale data i kildene |
| Matparet 50-65 år fra et prioritert europeisk marked | Matinteresserte tilreisende (marked C) | Turistundersøkelsen s. 23 og s. 31, Reisebarometer s. 5 og s. 40 |
| Journalisten som leter etter en historie | Media og influensere | BidBook s. 80, NKMATs erfaring fra egne arrangementer |
Historiene finnes allerede ute hos folk. Jobben er å fange dem mens de er ferske. Fire spor, fra det enkleste til det som krever mest.
Samtykke: Alt innhold som sendes inn, følger et enkelt rettighetsskjema der avsenderen krysser av og gir ERG lov til å bruke det i egne kanaler.
Strategien virker bare hvis andre bruker den. Hver aktørtype får én konkret ting å gjøre og vet hva de får igjen.
| Aktør | Dette kan du gjøre | Dette får du |
|---|---|---|
| Produsent | Fortelle én historie per sesong, gjøre produktene lette å finne og kjøpe | Synlighet i ERGs kanaler og hos reiselivet |
| Restaurant og servering | Ha minst én lokal rett med navn på hvem som laget råvaren | En rett som kan løftes fram i ERGs kanaler |
| Skole og lærebedrift | La elever og lærlinger fortelle om faget sitt | Forbilder som når 10.-klassinger og foreldre |
| Kommune og destinasjonsselskap | Bruke budskapet og historiene i egne kanaler, melde inn arrangementer | Ferdig innhold og en felles kalender |
| Lag og frivillighet | Lage møteplasser rundt hverdagsmat, tipse om historier | Synlighet og en plass i ERG-året |
| Reiselivsbedrift | Bygge lokal mat inn i turer og pakker | Gjester som legger igjen mer per døgn |
I ferdig versjon blir dette verktøykassen utkastet beskriver: logo, maler og budskap, med eksempeltekster.
Tidslinjen står som i utkastet fra april.
Måling. De fem første indikatorene er fra utkastet. De to siste er lagt til fordi kildene gir et kjent utgangspunkt.
| Hva vi måler | Hovedmål | Utgangspunkt |
|---|---|---|
| Antall lokale aktører som deltar | 1, 4 | 26 aktører har fått ERG presentert per juni 2026 (NKMATs oversikt) |
| Antall arrangementer og initiativ i fylket | 1, 4 | Telles fra 2026 |
| Medieomtale lokalt, nasjonalt og internasjonalt | 3 | Telles fra 2026 |
| Opplevd stolthet lokalt | 4 | Enkel spørreundersøkelse, første gang i 2026 |
| Trafikk og engasjement på felles flater | Alle | Egne nettsider og sosiale medier, fra 2026 |
| Elever som starter på restaurant- og matfag i Nordland | 2 | 80-90 per år (BidBook s. 51) |
| Europeeres bilde av norsk mat | 3 | 51 % mener Norge har gode matopplevelser (Reisebarometer s. 37) |
Disse svarene trengs før strategien skrives ut.
Til slutt skrives en kortversjon på én side, for dem som aldri leser hele strategien: hovedmålene, kjernehistorien, de sju prioriteringene, festtalefilteret, slik bidrar du og kontaktperson i NKMAT.
Når du trykker «Send svarene», åpnes et skjema i en ny fane med svarene dine ferdig utfylt. Trykk «Send» nederst i skjemaet, så er du ferdig.
Det du skriver, huskes i denne nettleseren til du har sendt. Vil du ha en kopi selv, trykker du «Kopier svarene».